Takkekort

For nokre veke sidan klarte me å lura heim med oss ei bunke med bilder, ei bunke konvoluttar og ei bunke kort. Eit av dei siste prosjekta i bryllaupsopplegget har starta. Me har skrive ein god del og gitt nokre i frå oss alt. Hadde me hugsa frimerke, så hadde mange fått kort no før helga.

Det tok si tid, og difor tenkte me at me må prioritera litt kven som skal få kort først. Foreldre og søsken er jo viktige. Gamle folk er nok meir utolmodige, så me tenkte å skriva til dei eldste først. Og sjølvsagt folk me treff.

Om ikkje lenge får de i alle fall kort!

Reklame

2011!

Vips, så var det nesten februar. Familien Waagø/Helgeland fortsetter reisevirksomheten, og i 2011 er det Oddruns tur, til utlandet! Tre dager i Karlstad, der solen alltid skinner, er helt greit i slutten av januar. Reisefleksitiden spiser på seg, mens ingeniørfruen sitter på Gardermoen og får mark av at Norwegian er forsinket igjen.

I mellomtiden har Erlend fått kontooor! Og vært en tur til Oslo.

Skal bli godt med helg:-)

En tid for å reise..

Avinor melder om 10,2 % økning i flytrafikken på Værnes. De ferske miljøsvinene Oddrun og Erlend tar på seg deler av skylda etter henholdsvis 3 og 5 tur-retur Trondheim – Oslo i løpet av september måned. I oktober skal vi være så mye mer miljøbevisste, sier paret i en kommentar til bryllupsbloggen. Oddrun har lagt reisinga til Støren og Melhus, vel og merke pr automobil, mens Erlend sverger til nattoget på reisene sine til Mo i Rana og Rognan.

 

Miljøsynderne på danskebåten (heller ikke et bærekraftig framkomstmiddel) Foto: Snill turist.

 

Det er kake igjen

Den siste orgeltonen har stilna. Stolene har blitt kalde. Folk har reist hjem.

Men smilene våre har ikke visna 🙂 og det er fremdeles kake igjen!

Vi er veldig fornøyde med hvordan alt ble!

Navn

Det er vanlig å skifte etternavn når man gifter seg. Før skiftet alltid bruden navn, men nå er det omtrent fritt frem. Erlend mener at man bør ha kun etternavn og slik at man unngår «overflyt»av etternavn når eventuelle barn skal gifte seg. Dersom man ikke gjør noen ting, får barn automatisk etternavnet til mora.

Vi  heter Waagø og Helgeland. Begge to er jo forfinede navn som viser til et sted der slekta på ett eller annet tidspunkt bodde.
Vis større kart
Vågøya

Vis større kart
Helgeland er et sted på Ombo.

Vi har diskutert litt frem og tilbake, men ikke blitt enige. Oddrun har ikke så lyst å kun hete Helgeland. Erlend vil helst ha kun ett navn og ikke kun Waagø, men det må kanskje til? Tøffel å gi etter.

Waagø: Det er 106 som har Waagø som etternavn. Det er ikke så mange og dermed kult! Erlend er skeptisk til W i stedet for V, aa i stedet for å og ø i stedet for øy. Alle misforstår og tror at det er Våge, Vaage eller Waage. Det må alltid staves og gjør seg ikke på engelsk. Og man havner ofte nederst på alle alfabetiske lister. Ellers er det greit. Det høres jo litt pent ut.

Helgeland: Det er 910 som har Helgeland som etternavn. Det er jo endel. Oddrun liker ikke så godt Helgeland, fordi det blir «Hælgelainn» på trøndersk. «Kommersj du fra Helgelainn?» er jo standardspørsmålet. Og det er jo litt teit med guttenavn i etternavnet.

Kombinasjoner

Helgeland Waagø: Bra klang og vektlegger viktigheten til Waagø. Sannsynligvis er det ingen som har denne kombinasjonen.

Waagø Helgeland: Tja, ingen spesielle følelser dukker opp. Det kunne jo vært aktuelt for Oddrun å ha dette, mens Erlend kun har Helgeland, men der er jo litt kjedelig å ikke ha helt samme etternavn.

Waagø-Helgeland, Helgeland-Waagø: Spesi med bindestrek og man må alltid si begge.

Welgeland: Bedre med Wergeland da.

Helgø: Matsenter

Av alle foreldres etternavn må det nok være Refvik som er best. Det er fint og ukleint. For kompletthetens skyld må vi nevne at Erlends mor før het Gabrielsen.

Her er det bare å komme med synspunkt og idéer! Kanskje tar vi en avstemming i løpet av helga.

Grilling på fredag

Berg arbeidskirke (Foto: Strinda Historielag)

Vi håper været ikke blir for ille! Men vi har ordnet det slik at vi kan gå inn under tak om det skulle bli nødvendig.

Grillinga blir på Berg arbeidskirke på Tyholt, rett ved Kvilhaugen gård. Kong Inges gate 49A.

Vi har et par store griller, engangsbestikk og hver tar med sin egen grillmat selv. Vi tenkte det skulle vare fra 18 til 22. Grillen blir sikkert varm klokka sju.

Nedtelling og styr

Oddrun er flink og flyr rundt i byen og sjekkar lokale og slikt. Erlend sit heime og freister å ikkje høyrast tilbakeståande ut i telefonen.

«Mårengave – det visste æg ikkje om før for någen år si!», ytra Erlend her om dagen. Det må jo ordnast, det er jo klart. Dette eitt eller anna ligg i ein butikk i ein sentrum og berre ventar på å bli plukka ut og pakka i fint papir. Men når Erlend er sjuk må det nok venta eit par dagar. Vi kryssar alle ekstremitetar og vonar det går bra.

Oddrun har visst i mange år kva morgongåve er. Det var nok ikkje det første ordet ho lærte, men ikkje så langt ifrå. Mora til Oddrun, Ingeborg, brukar si morgongåve kvar dag, og den måtte ikkje øydeleggast. Såleis vart det ordet lært.

Erlend – det veike menneskje

Ver djerv og sterk. Men lite nyttar det å berre lata som. Hosten førre veka var ikkje noko å tenkja på. Det var berre å ta det litt med ro, så vart alt greit att.

I dag har det kvardagssterke menneskjet Erlend vore hjå doktoren på Gløshaugen lægecenter. Det vart ifrå doktoren framsett kraftige meiningsytringar om at Erlend ikkje hadde noko på arbeid å gjera. At han skulle heim og lata seg. Og det var visst naudsynt med penicilin for å få bort trykket bak trommehinna. Erlend har hatt det mykje verre i det øyra før, så han vifta lett med handa og sa at det trong han ikkje. Men når doktoren var nesten sint, då måtte vel Erlend bare setja seg heime i stolen med armane i fatle og ikkje bare te seg som om alt prellar av.

Kan henda er Erlend mindre sterk enn han tenkte? Kan henda han ikkje er sterk i det heile? Berre veik.

Forhåndsundersøkelser

I dag har vi lusket i kulissene og sett hvordan logistikken rundt vielser i Nidarosdomen foregår. Dette har vi observert:

– Bryllupsgjester må møte opp i inngangen fra Munkegata, og de må vente til alle de som har vært på orgelmeditasjon har gått ut før de kan gå inn.

– Det er et nytt bryllup en time etter vårt. (Så ingen må glemme noe inne i kirken..)

– Det er mange turister som ser på, men de står langt unna.

– Det er kirketjenere i røde kapper som holder styr på alle, både brudepar og gjester, og turister og alt.

– Det ser litt staselig ut med bryllup i Nidarosdomen, spesielt når det er fint vær.

Toastmastere!

Våre eminente toastmastere heter Guro og Bendik, og har god erfaring fra bryllup i 2010, nemlig sitt eget! Innslag til kaffen kan meldes til bendiksa(alfakrøll)gmail.com.